Nord-Norge er utsultet på fornybart drivstoff

Daglig leder Harald Østbø i Rå Biopark. Foto: Marthe Mølstre.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Biogassbransjen.no og skrevet av Ole Peder Giæver.

Til neste år beslutter Rå Bioparks eiere om det skal investeres i et nytt biogassanlegg i Nord-Norge.

I slutten av november ble det klart at Rå Biopark får 39 millioner kroner i støtte av Enova til bygging av verdens nordligste industrielle biogassanlegg, i Skibotn i Troms.

– Akkurat nå holder vi på å ferdigstille konkurransen på konsulenttjenester, og vil velge leverandør før jul. Vi har fått en del tilbud fra mange gode konsulentselskap. De skal bistå oss i arbeidet med konkurransen på selve anlegget, som også skal ut på anbud. I tillegg vil de bistå med det regulatoriske, utslippstillatelse, avklaringer av teknologivalg og infrastrukturen rundt, sier daglig leder Harald Østbø til Biogassbransjen.no.

Det nye anlegget vil ta imot alt matavfall fra 41 kommuner i Nord-Norge, og eies av seks interkommunalt eide avfallsselskap. I full drift skal det produseres biogass tilsvarende 50 GWh/år. Dette tilsvarer årsforbruket til mellom 170-200 tunge kjøretøy. Rå Biopark planlegger også produksjon av biokull fra bioresten, og fangst av biogen CO2.

– Vi er i god dialog med Statsforvalteren, men utslippstillatelse er et kritisk punkt. Siden skal vi konkurranseutsette anlegget så vi får vite hva det koster, og deretter gjenstår finansiering. Vi jobber parallelt med å finne de rette samarbeidspartnerne på avsetning av produktene, sier Østbø.

Rå Biopark har allerede flere kunder, både innenfor transport og næringsmiddelindustri.

I Skibotn produseres det i dag kompostjord av matavfallet fra blant andre husholdninger og næringsliv i Tromsø, men blir prosjektet realisert vil 50.000 tonn med matavfall, som tilsvarer 2000 vogntog, bli omgjort til flytende biogass.

I tillegg til matavfall fra eierselskapene, legges det opp til intensjonsavtaler om levering fra de fleste avfallsselskapene nord for Salten.

Jakter støtte

– Nå er offentlig støtte via Enova avklart, men vi jobber også med andre støtteordninger som Innovasjon Norge på biokull og EUs innovasjonsfond, som er kjemperelevant for det vi skal gjøre, sier Østbø.

– Hvem er det som skal fatte investeringsbeslutningen, og når vil dette skje?

– Til syvende og sist er det de seks interkommunale avfallsselskapene som eier Rå Biopark. Den vil tas i løpet av neste år.

– Hva taler eventuelt mot en investeringsbeslutning?

– Det er hvis anleggskostnadene blir for høye. Det har skjedd mye med inflasjon, stålpriser og energipriser siden prosjektet startet. Stor interesse for biogass i Europa gir også et press på utbyggere. Innstillingen til eierne er at anlegget skal realiseres hvis man får det til å bli økonomisk bærekraftig. Det vil være et miljømessig løft for hele Nord-Norge.

Anlegget er tidligere anslått å ville koste 300 millioner kroner.

– Enorm regional interesse

Hålogaland Ressursselskap IKS i Harstad/Narvik og Remiks Miljøpark AS i Tromsø har gått inn med 33,40 prosent eierandel hver i Rå Biopark. De øvrige som er med på eiersiden er Reno Vest IKS på Sortland (14,20 prosent) Avfallsservice AS på Storslett (12 prosent) Lofoten Avfallsselskap IKS på Leknes (5,00 prosent) og Finnmark Ressursselskap i Hammerfest (2,00 prosent).

– Hvordan er den regionale interessen for prosjektet?

– Jeg vil si den er enorm, både fra de som har organiske ressurser de ser kan nyttiggjøres, og de som ønsker å nyttiggjøre fornybart drivstoff og andre produkter. Nord-Norge er utsultet på fornybart drivstoff, det er ingen reelle alternativer fra diesel. Mange heier på prosjektet, sier Østbø.

– Hvordan vil du oppsummere året som har gått for deres del?

– Vi var i drift fra mars. Det har vært stort trøkk, og alle eierne har et stort ønske om å få til samarbeidet. Det har vært avgjørende at eierne har satt inn tid og ressurser. Vi har også kunnet presentere prosjektet på mange arenaer og opplevd stor interesse. Enova-støtten står som en viktig milepæl å få på plass, selv om det har tatt tid.

– Verden har endret seg mye siden prosjektet startet. Vi kom i gang etter korona, siden har det fulgt krig, energikrise og leverandørkrise. Men Enova-støtten gjør det mulig å kjøre i gang.

– Hvordan leser du situasjonen i det norske biogassmarkedet per i dag?

– Vi opplever at biogassmarkedet modnes bra. Etterspørselen er nok større enn tilbudet, men det skorter mye på distribusjon. Skala er også viktig for å gjøre det økonomisk bærekraftig, men vi ser stor interesse og stadig flere aktører ser biogass som et nødvendig steg i det grønne skiftet.